Oppussing av kjøkken og bad er blant de største investeringene man gjør i sin bolig.
Husk kontrakt
Som forbruker har man mange rettigheter dersom man engasjerer håndverkere til å pusse opp kjøkken eller bad. Etter lov om håndverkertjenester har håndverkeren for eksempel plikt til å ivareta forbrukerens interesser med «tilbørlig omsorg».
Selv om håndverkertjenesteloven gir god beskyttelse er det viktig at man passer godt på og ivaretar sine egne interesser i prosessen. For det første bør man alltid be om skriftlig tilbud på den jobben man ønsker gjort. Dersom det er en stor jobb, som å pusse opp et bad, bør man innhente flere tilbud man kan sammenlikne slik at det er større sjanse for at man får jobben gjort for den prisen og kvaliteten man ønsker seg.
Det er også viktig å inngå en skriftlig kontrakt med håndverkeren der det arbeidet som skal utføres beskrives på en entydig måte. Dersom beskrivelsen i tilbudet er god og dekkende kan denne brukes. Prisen er naturlig nok viktig å avtale, men man må alltid huske å få med en frist for når arbeidene skal være ferdige.
Jeg vil også anbefale at det avtales at arbeidet skal dokumenteres. Dette er spesielt viktig ved oppussing av bad, der det ofte kan være problematisk å vite om det som skjules av flisene er gjort på riktig måte.
Dokumentasjonen kan for eksempel skje i form av en beskrivelse av hvordan arbeidene er utført og fotografier tatt underveis i prosessen. Det gjelder strenge krav ved salg av bolig, og Stortinget har vedtatt at de skal bli enda strengere. God dokumentasjon kan bokstavelig talt bli gull verdt når man skal selge.
Bruk av fagfolk
Enkelte jobber krever ekspertise fra fagfolk, slik som elektrikerarbeid og de fleste arbeider med vannrør. Det er fornuftig å vurdere hva som er lurt å gjøre selv og hva som bør utføres av fagfolk, ut over de arbeidene man må bruke fagfolk til. Vil det for eksempel ha betydning om man har gjort deler av jobben selv når man skal selge boligen, kanskje er det gunstig å kunne opplyse at alle arbeidene er gjort av fagfolk?
Er oppussingen søkndadspliktig?
Oppussing av bad og andre våtrom er ikke i seg selv søknadspliktige til kommunen. Dersom man bryter brannskiller, gjør endringer i bærende konstruksjon, bruksendring eller fasadeendring utløses imidlertid søknadsplikt.
Litt ekstra å tenke på i borettslag og sameier
I borettslag og sameier er det noen ekstra ting man må passe på. For det første er man ikke like fri til å pusse opp når som helst som i en enebolig. Lovgivningen stiller krav om at man ikke gjør noe som er til unødvendig ulempe for naboene som å gjøre støyende arbeider sent på kvelden. Hvis man skal pusse opp badet vil pigging av gulv kunne føre til store ulemper for naboen. Dette må de likevel finne seg i fordi det ikke er unødvendig med mindre fremdriften er så treig at de støyende arbeidene «aldri» blir ferdige.
Man bør også alltid sjekke husordensreglene som kan ha tydelige regler om hvilket klokkeslett det skal være stille. Skal man gjøre noe som bråker fryktelig kan det også være lurt å informere naboene på forhånd.
En annen ting det alltid er viktig å sjekke er om borettslaget eller sameier har planer om å skifte ut fellesrørene i nærmeste fremtid. Det vil være synd å bruke 300.000 på et bad som blir ødelagt etter et år i forbindelse med at fellesrørene må byttes ut. Borettslaget eller sameiet har plikt til å sette badet i stand igjen etter at fellesrørene er skiftet, men det er eieren som må betale. Dersom arbeidene er lånefinansiert skjer nedbetalingen som en del av de månedlige felleskostnadene.
I noen tilfeller må man også ha tillatelse fra styret før man kan pusse opp. Dersom man skal gjøre inngrep i bærende konstruksjoner, for eksempel flytte en bærevegg for å utvide kjøkkenet, må man ha tillatelse fra styret. Det samme gjelder dersom man skal gjøre inngrep i felles infrastruktur i bygget som rør, ledninger eller felles ventilasjonssystem. Dette er naturlig fordi det man gjør kan berøre de andre eierne. Monterer man en avtrekksvifte på badet risikerer man for eksempel å blåse luften rett inn på naboens bad.
Av Henning Lauridsen, Direktør interessepolitikk og jus, Norske Boligbyggelags Landsforbund
