Kjøp ikke hytte på impuls, men snakk med lokale eiendomsmeglere som kan fortelle deg hva andre, tilsvarende eiendommer, er omsatt for.
Sjø, fjell eller skog?
Hytteområder deles gjerne opp i hovedområdene sjø/fjell/skog. Du bør orientere deg i forhold til hvilke preferanser du har her, selvsagt i sammenheng med avstand fra fast bosted. Dess kortere vei til hytta, dess mer kan du bruke den.
Sjekk kommunale planer
Nye hytter er gjerne del av større utbyggingsprosjekt, og om du ikke er interessert i for mange tette hyttenaboer, bør du kanskje være varsom med å gå inn i slike. Vi ser ofte at utbyggingsplaner og fortetting av eksisterende hytteområder skaper konflikter av forskjellig slag, der mange opplever at nærområder «ødelegges» av ny bebyggelse og bygging av infrastruktur. Ofte gjelder dette kjøpere av hytter i de første utbyggingstrinn som ikke har satt seg inn hva totalplanene for det aktuelle området er. Da kan det være sikrere å satse på en eldre hytte, mer for seg selv, med etablerte LNF-områder i omgivelsene.
Skatteforhold
Kommunal eiendomsskatt for hytter er det området som Norges Hytteforbund får flest henvendelser om. Når store hyttefelt nå bygges ut – jamfør diskusjonene om utbyggingsplanene i Flå kommune tidligere i år – har dette sammenheng med at kommunen ser store fremtidige gevinster i skattlegging av hyttefolket.
Norges Hytteforbund arbeider systematisk mot politikerne for å få moderert denne skattebyrden, og sette den mer i sammenheng med de kostnader hyttebefolkningen faktisk påfører vertskommunen. Men dette er et langt og vanskelig politisk lerret å bleke. Derfor bør du sjekke de lokale skatteforhold/hyttens skattetakst, noe en eiendomsmegler vil kunne hjelpe deg med. Representanter for de lokale politiske grupperingene kan også tipse deg om fremtidige skatteplaner.
Eiendomsskatten kan lett poppe opp til sju promille, og med en skattetakst på en gjennomsnittlig salgsverdi på to millioner gir dette en årlig skattebyrde på kr 14 000 før de kommunale avgiftene og andre utgifter slår inn.
Vei, feste, adkomst og naboer
Det er viktig at hytta har en etablert og tinglyst vegforbindelse, som ikke skaper problemer og uforutsette utgifter. I utgangspunktet gjelder Vegloven der brukere av felles private veger skal dele på utgifter for vedlikehold og brøyting. Men dette kan avvikes i avtaleforhold, og vær varsom med å kjøpe deg inn i en veiavtale der veilovens regler ikke gjelder og grunneier kan bruke adkomstveg for hyttefolket som melkeku.
Norges Hytteforbund ser mange eksempler på at vegslitasje som påløper i forbindelse med utbygging, belastes hytteeiere i nærheten og ikke utbygger. Kjøp aldri hytte på festetomt uten først å ha rådført deg med advokat, for å få klargjort langsiktige kostnadsforhold og mulighet for frikjøp i festeforholdet.
Det er også kiktig å sjekke nabolaget, om det finnes en lokal hyttevelforening du kan få råd og vink fra. Gode naboforhold er en grunnforutsetning for et godt hytteliv, og vi ser alt for mange konflikter som kunne vært unngått. Derfor skal du respektere de innarbeidede vanene og forholdene som gjelder på det området du kjøper deg inn i, og ikke fremstå som en negativ «overraskelse» der du kommer.
Økonomi
Kjøp hytte for langsiktighet. Når aksjekursene stuper, og renta går opp, er det først lystbåter og hytter som faller i pris. Ta høyde for dette. På lang sikt kan hytte være en god investering, men det koster flesk å holde den i drift. Sett deg ikke i en posisjon der du kanskje blir nødt til å selge på kort varsel.
Av Mathias B. Dannevig, Styreleder, Norges Hytteforbund
